Victoria Frivik – klassisk student (og fisker i blodet!)

Victoria Cecilie Frivik er 20 år, men innrømmer at den mentale alderen kan variere litt avhengig av omstendighetene: «Jeg har litt ansvar når det kommer til universitetet og verv hvor jeg er leder, så da må jeg jo være litt voksen, men når jeg er med venner og har det litt gøy, så kan det hende den mentale alderen blir noenlunde redusert» ler hun. Så ser hun litt lur ut, og undertegnede mistenker at det dreier seg om noe spesielt gøy som Victoria og vennene driver med… Victoria nøler ikke med å bekrefte: «Jeg føler at universitetet skulle visst bedre enn å gi oss tilgang på kontorstoler med hjul… alle studentene triller rundt på stolene før eksamen starter» forteller hun og fniser litt. Victoria studerer klassiske språk, latin og arkeologi-emner på siden. Håpet er at utdannelsen og jobben hennes lar henne få dra utenlands, dersom hun i tillegg kan gresk og latin.

Du jobber jo som kirketjener, hva er det du gjør da, og hva liker du best med jobben?

«Jobben innebærer mye forskjellig, men det er hovedsakelig å gjøre istand kirken til gudstjenester, sørge for at folk føler seg velkommen, og rydde når man er ferdig» forklarer Victoria. «Jeg liker at jobben er ganske så praktisk! Den tillater meg å studere ved siden av, siden jeg jo bare jobber i helgene. Så det kan kombineres ganske fint. Også er det sosialt og mange hyggelige mennesker, da» smiler Victoria.

Jobben som kirketjener har Victoria hatt i litt over et år, men hun nevner at svaret på hvor lenge hun har jobbet i Røa kirke kommer litt an på hvordan man ser det: «Kirketjener har jeg vært i litt over et år, men jeg har jo vært “konfleder” her helt siden jeg selv ble konfirmert… Nå har jeg vel vært med på til sammen sånn 3-4 leirer». Veien inn i kirken var nemlig nettopp konfirmasjonen for Victoria, og hun mimrer tilbake til bussturen hjem fra hennes egen konfirmasjonsleir og forteller: «Jeg husker at da vi satt på bussen på vei hjem fra leiren kom det et ark rundt. Da arket nådde meg så leste jeg at det var en påmelding for dem som ønsket å være konfirmantleder. Så jeg meldte meg på og ble det, og etter hvert så sluttet noen som kirketjener og jeg og søsteren min ble spurt om å ta over» smiler Victoria. Det er uten tvil to engasjerte søstre som jobber i kirka vår!

Tvillingene Frivik deler ikke bare jobben og engasjementet i kirken, men de har også en felles hobby som de utøver – mange ganger både med og mot hverandre! «På fritiden så fekter jeg. Mange ganger mot min søster. Vi har konkurrert mot hverandre flere ganger, og slått ut hverandre – men så pleier vi å klemme etterpå». En kunne tro at det å bli slått ut av søstra si skulle være et rimelig irriterende tap, men Victoria forsikrer oss om at det pleier å gå pent for seg: «Altså, det er lov å være sur noen minutter, men så heier vi på hverandre til slutt». Utenom fekting så liker Victoria å være med venner, og takket være at universitetet har vært såpass mye åpent så har hun og vennene kunnet sees mye der: «Vi møtes mye på universitetet, også slår vi følge hjem. Men det har vært vanskelig å holde kontakt nå når det har vært nedstengt». Det er nok noe flere av oss kjenner på.

Har du noe skjult talent?

Victoria tenker en god stund før hun ler: «Altså, hvis jeg har noe skjult talent så er det såpass skjult at det er skjult for meg også… Jeg kommer faktisk ikke på noe». Men så får hun tenke litt til, også sniker det seg frem noe vi kan imponeres over: «Jeg er flink til å kjøre båt – sånn vanlig fritidsbåt da, men jeg har kjørt båt siden jeg var liten, helt siden jeg kunne sitte oppreist på pappa sitt fang og kjøre. Jeg og pappa drar som regel ut og fisker og kjører rundt». Så spennende! Hva slags fisk er det dere fanger? «Vi fikk ganske mye torsk før, men nå er det ikke så mye torsk hvor vi fisker, så nå blir det mye makrell». Undertegnede innrømmer at bare det å ha tålmodigheten til å fiske er noe som imponerer, men det trengs vel også kunnskap og et visst talent? Her er Victoria rask med å svare: «Vel, min fars side av familien er fra Vestlandet, så mange i slekta har fisker som yrke». Da er det kanskje ikke så rart at fisking ligger naturlig for Victoria. Det kan også forklare hvorfor talentet er godt skjult for henne selv. En er vel sjeldent selv imponert over ting en allerede kan? Men Victoria trenger ikke være imponert – undertegnede er imponert! Og for alle som trenger enda en ny koronavennlig hobby: hvorfor ikke prøve fiske? Neste gang du møter Victoria kanskje du kan be om noen fisketips?